En toalettskål full av blod. Hypokonder?

"Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser». Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Man kan selv ha en anelse om at angsten er overdreven, men klarer likevel ikke å kontrollere den."

Noen ganger føler jeg meg som en hypokonder. Når jeg gikk rundt og hadde knallvondt i halsen, slimet og spyttet blod i et halvt år uten at helsevesenet klarte å finne årsaken, så skal jeg innrømme at jeg tenkte tanken om strupekreft. Selv om jeg var nesten sikker på at det var sopp i halsen. Noe det også var. Og som de omsider klarte å finne ut av. Men blodet var der. Det var ikke et usynlig tegn.

Nå har det piplet rødt blod ut av endetarmen en måneds tid. Ikke mye. Bare litt. Og ikke hver gang man setter seg ned på toalettskålen. Det er så typisk. Friskmeldt for det ene, så er det faen meg noe annet. Etter hvert dro jeg til legen. En finger i endetarmen konkluderte med at det ikke var tegn til noen hemoroider. Er det da man skal føle seg beroliget? For hos meg ble det motsatt. Da kan det jo være hva som helst. Jeg gjorde ikke noe større vesen ut av det der og da, men jeg fikk med meg noe for å kunne ta noen avføringsprøver. Det har ligget på gulvet på toalettet noen uker og jeg kvier meg til å gjøre mer ut av det. Men jeg observerer at det ligger der.

Nå, den 16. mai var toalettskålen stappfull av blod. Det var bare rødt overalt. Og da mener jeg overalt. Jeg blir skjelven og kvalm. Det første jeg tenker er at legen kommer aldri til å tro dette. Der og da tenker jeg det verste. Etter en stund knipser jeg et bilde. Bevis. Blodet er ikke usynlig. Det er der.

Det er natt til 17. mai. Og uansett hvor nervøs jeg ble, ringte jeg ikke legevakten. Jeg tror de har nok å gjøre denne natten. Og det er vel strengt tatt egentlig ingenting de kan gjøre, sånn umiddelbart. Men den 17. mai tar jeg den første av tre avføringsprøver.

Jeg er glad jeg har ventet litt med å skrive innlegget. Hadde jeg skrevet umiddelbart, ville jeg utvilsomt ha malt fanden på veggen, om ikke min egen dødsannonse.