Jeg er målløs. Eller på godt engelsk, "I am flabbergasted". I går ringte jeg Canal Digital om kabelbrudd. Og i dag sender de en tekniker. En tekniker! Fra Canal Digital altså! Fra selve selskapet. Jeg trodde nesten de var en slik CIA organisasjon slik som de smyger seg rundt uten å bli sett. Men jeg så han. I levende live. Ok. Jeg må være ærlig. Jeg så han ikke. Men min kone så han. Da hun luftet hunden. Han var selvsagt ikke i nærheten av huset. Hun møtte han borti gaten. Antageligvis der kabelbruddet er. Men han har vært i gaten. I vår gate, og det er jo noe. Dagen etter kabelbruddet. Jøss.
Dette er kabelbrudd nummer 3 på kort tid. Så det skulle vel egentlig ikke mangle. De skal ta av 400 kroner på neste måneds regning. Det er jo noe. De har virkelig slått på stortrommen. For jeg har jo både kabel TV, bredbåndstelefoni og internett med en lynende kjapp hastighet hos Canal Digital. Jeg ringte faktisk avisen, men siden jeg er alene om å være isolert denne gangen, så er det strengt tatt ingen nyhet. Men jeg lar meg ikke stoppe av den grunn. De skal jo asfaltere gaten snart. Jeg ringte til firmaet som er hyret for asfalteringen og vegarbeidet. De vil jo ikke ha gaten gravd opp av Canal Digital noen dager etter at asfalten er lagt. Han skulle ringe Canal Digital han. Og der har vi grunnen til teknikeren dukket opp. Det hjelper liksom ikke at selve kunden som betaler for tjenesten syter og klager. Og når jeg nevner til support at gaten skal asfalteres, så går det nok ikke lenger enn til support.
Jeg er fjernundervisningsstudent ved høgskolen. Innen drift av nettverk. Jeg får oppgaver tilsendt. Jeg skal sende svar tilbake. Og mange av oppgavene krever at internet fungerer. Fagene koster en formue og for en lavtlønnet hjelpepleier som meg så tar det en laaang tid å kjøpe et fag. Så når jeg blir en to-tre uker og mer til uten nett, så henger jeg langt etter skolemessig. Det betyr noe.
Men før jeg avslutter min tirade mot Canal Digital, så må jeg bare si det som det er. Jeg er målløs. Flabbergasted. For en halvtime etter at teknikeren forsvant, så forsvant også internett. Som tittelen sier, kabelbrudd x 4. Jeg ringer support. Men de kan jo ikke komme i dag. Og så har vi lørdag og søndag... og så må vi ikke glemme at de har to dager før de behøver å reagere. Hmm.....¤%#&!!
Jeg er ikke alene om å ha problemer med Canal Digital, og konkurrerende selskaper er sikkert ikke hverken bedre eller dårligere. Jeg skjønner at det er køsystem. Men når det er samme feil som gjentar seg 4 ganger, så bør ventetiden være noe kortere.
fredag 24. september 2010
torsdag 23. september 2010
Canal Digital og kabelbrudd x 3
I mine yngre dager var sort-hvitt filmer "tingen". I hvertfall for meg. Alt fra 30 minutters såpeopera med Ralph Kramden i "The Honeymooners" til timelange "The Twilight Zone". Spillefilmer slukte jeg rått og var helt i ekstase når jeg fikk engelsk middelalder med onde konger, modige riddere og sverdkamp inn i stua. Jeg tror jeg var litt for ung til å beundre prinsessens pupper nevneverdig. Men en ting husker jeg godt. Og det var proklamasjonen; "The king is dead, long live the king".
Jeg har min egen, som definitivt burde bli tatt i bruk. Den er ikke helt lik, men den duger til formålet. "Canal Digital is dead, long live Canal Digital". Det skulle vel kanskje vært motsatt, men hadde den engelske kongefamilien holdt på i samme tempo, ville de vært en utdødd rase i løpet av noen måneder. Dette er tredje gangen på kort tid. Det er mildt sagt... irriterende. Jeg ringte selvsagt supporten til Canal Digital.
"Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?"
"Lyser det i modemet?
"Nei. Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?
"Først må du nullstille modemet."
"Jeg har rapportert om dette tidligere. Det har vært kabelbrudd.."
"Kan du trekke ut støpselet til modemet ditt".
"Hvis du sjekker loggen.."
"Ta ut støpselet til ruteren din også du."
"%¤!!!#&"
"Heisann, du har visst ringt tidligere...ved flere anledninger...vi får ikke kontakt med modemet ditt."
Jeg angret litt etterpå. Det skal jo ikke gå utover support personalet, men det er ikke alltid like lett å kommunisere med dem. Hvis de sjekker loggen så kan det faktisk være en sammenheng mellom feil for noen dager siden og feil nå. Og med alle de gangene jeg har vært på telefonen med Canal Digital, så er jeg en ekspert på rutere og modem.
Jeg vet de ikke driver og legger kabler og slikt. Men hvordan er det med kompetansen hos firmaet de bruker? Jeg kan ikke bedømme, for jeg får jo aldri noe svar. Er det kabelbrudd på samme plass? Hvis det nå for tredje gang ikke lar seg gjøre å lappe sammen denne kabelen, går det an å skaffe tilveie en ny? Og det som irritererer meg mest, når det fremdeles er samme feil. Hvorfor må jeg vente så leeeenge før jeg får hjelp?
De lappet sammen kabelen for tredje gang.
Og jeg vet, "The king is dead, long live the king" kommer opprinnelig fra Frankrike.
Jeg har min egen, som definitivt burde bli tatt i bruk. Den er ikke helt lik, men den duger til formålet. "Canal Digital is dead, long live Canal Digital". Det skulle vel kanskje vært motsatt, men hadde den engelske kongefamilien holdt på i samme tempo, ville de vært en utdødd rase i løpet av noen måneder. Dette er tredje gangen på kort tid. Det er mildt sagt... irriterende. Jeg ringte selvsagt supporten til Canal Digital.
"Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?"
"Lyser det i modemet?
"Nei. Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?
"Først må du nullstille modemet."
"Jeg har rapportert om dette tidligere. Det har vært kabelbrudd.."
"Kan du trekke ut støpselet til modemet ditt".
"Hvis du sjekker loggen.."
"Ta ut støpselet til ruteren din også du."
"%¤!!!#&"
"Heisann, du har visst ringt tidligere...ved flere anledninger...vi får ikke kontakt med modemet ditt."
Jeg angret litt etterpå. Det skal jo ikke gå utover support personalet, men det er ikke alltid like lett å kommunisere med dem. Hvis de sjekker loggen så kan det faktisk være en sammenheng mellom feil for noen dager siden og feil nå. Og med alle de gangene jeg har vært på telefonen med Canal Digital, så er jeg en ekspert på rutere og modem.
Jeg vet de ikke driver og legger kabler og slikt. Men hvordan er det med kompetansen hos firmaet de bruker? Jeg kan ikke bedømme, for jeg får jo aldri noe svar. Er det kabelbrudd på samme plass? Hvis det nå for tredje gang ikke lar seg gjøre å lappe sammen denne kabelen, går det an å skaffe tilveie en ny? Og det som irritererer meg mest, når det fremdeles er samme feil. Hvorfor må jeg vente så leeeenge før jeg får hjelp?
De lappet sammen kabelen for tredje gang.
Og jeg vet, "The king is dead, long live the king" kommer opprinnelig fra Frankrike.
tirsdag 21. september 2010
Canal Digital og kabelbrudd x 2
Jeg er faktisk overrasket over at det tok nesten en måned siden siste feil hos Canal Digital og til denne gangen. Jeg ville satt pengene mine på uken etter feilen den 27 august, men så feil kan man ta. Men nå er det altså feil igjen. Uten å ha synet til Supermann klarer jeg ikke å se en meter ned i bakken, men jeg er ikke i tvil.
De legger ned nye vannrør i gaten og nå i ettertid holder de på å kjøre frem og tilbake med både gravamaskiner og bulldozere. Trykket forplanter seg nedover skulle jeg tro. Jeg har snakket med noen av maskinførerne. Bare for å forhøre meg litt. De flirer godt når de hører min fortvilelse fra forrige måned. Joda, de husker at noen kom for å reparere kabelen. Et lappverk, kalte de arbeidet. Kunne ikke skjønne at Canal Digital ikke byttet kabel når de holdt på. Å spleise på denne kabalen var etter deres mening bare tull.
Jeg ringer Canal Digital. En digitalisert stemme forteller meg at det ikke er meldt om feil i mitt nabolag. Jeg har aldri hørt denne stemmen si noe annet. Uansett om hele nabolaget er uten forbindelse. Det slår ikke feil denne gangen heller. Joda, de fleste bortover gaten er uten forbindelse, sier support når jeg kommer så langt. Jeg har ingenting i mot mine naboer *kremt*. Hm.. kanskje noen, men de er i mindretall. Men jeg er likevel glad for at det er flere av oss uten forbindelse. For da reagerer nok Canal Digital litt kjappere.
Rettelse. Kjappere i Canal Digital sammenheng, betyr at de faktisk retter feilen innen 2 arbeidsdager fra de får beskjed om feilen. Vi får se.
De legger ned nye vannrør i gaten og nå i ettertid holder de på å kjøre frem og tilbake med både gravamaskiner og bulldozere. Trykket forplanter seg nedover skulle jeg tro. Jeg har snakket med noen av maskinførerne. Bare for å forhøre meg litt. De flirer godt når de hører min fortvilelse fra forrige måned. Joda, de husker at noen kom for å reparere kabelen. Et lappverk, kalte de arbeidet. Kunne ikke skjønne at Canal Digital ikke byttet kabel når de holdt på. Å spleise på denne kabalen var etter deres mening bare tull.
Jeg ringer Canal Digital. En digitalisert stemme forteller meg at det ikke er meldt om feil i mitt nabolag. Jeg har aldri hørt denne stemmen si noe annet. Uansett om hele nabolaget er uten forbindelse. Det slår ikke feil denne gangen heller. Joda, de fleste bortover gaten er uten forbindelse, sier support når jeg kommer så langt. Jeg har ingenting i mot mine naboer *kremt*. Hm.. kanskje noen, men de er i mindretall. Men jeg er likevel glad for at det er flere av oss uten forbindelse. For da reagerer nok Canal Digital litt kjappere.
Rettelse. Kjappere i Canal Digital sammenheng, betyr at de faktisk retter feilen innen 2 arbeidsdager fra de får beskjed om feilen. Vi får se.
onsdag 1. september 2010
En trivelig helg uten Canal Digital
Gud hvor avhengig man har blitt av både internett, TV, og bredbåndstelefoni. I hvertfall her i huset. Kl.8 om fredagsmorgenen gikk det kaldt nedover ryggen når internett sluttet å fungere få sekunder etter at jeg logget meg inn. Enda mer hjertesjærende var det å se ut gjennom vinduet og fysisk se at en gravemaskin ved et uhell røsker tak i ledningen og jeg skjønner at det må mer til enn bare en telefon til Canal Digital. Det var som verden raste sammen.
Jeg må innrømme at jeg likte papirutgaven til Adresseavisen. Og uansett om det var plent umulig å holde den store utgaven nogenlunde i ro mens man leste (frem til tabloid-formatet kom), så visste du hvor alt var. Men vi har hund. Og når avisbudet aldri klarer å ha igjen grinden, så måtte vi si den opp. Avisa, ikke hunden. Nå er vi vant til å lese nyhetene på nett. Og vi slipper å abbonnere på alt fra VG, Dagbladet og Aftenposten. De er jo bare et klikk unna. Når du har internett.
Men når du ikke har internett tilgjengelig, så er det en selvfølgelighet at man også skal inn på alle de websidene man ikke nødvendigvis klikker på daglig, men kanskje ukentlig. Heldigvis kom jeg fra nattvakt og kunne utsette irritasjonen og kanskje angsten for et nett som ikke fungerte. Jeg meldte feilen på fredag. Så kommer lørdag og søndag som ikke er arbeidsdager. Og så kommer de obligatoriske 2 ventedagene, mandag og tirsdag. Det kom til å bli en meget lang helg. Nesten som å prøve å slutte å røyke. Man blir rastløs.
Jeg legger meg når min kone står opp. Slik er det å gå nattvakt. Jeg nevnte det i forbifarten. Nærmest hvisket det før jeg trakk dyna godt over meg. Men jeg kunne se ansiktsuttrykket hennes. Nå vet jeg hvordan hun vil se ut den dagen en virkelig krise kommer. Hun er kanskje ikke like mye på nett som meg, men hun er nok like avhengig. Når jeg står opp finner jeg fort ut at det ikke bare er internett som ikke fungerer. TV’n? Neida. Vi har jo Canal Digital der også. Bredbåndstelefonen? Den brukes ikke daglig, men akkurat nå skulle den brukes for enhver pris. Ikke sant?
Så der satt vi på en fredagskveld. Bokhyllen er stappfull med bøker, men de lest. Vi kunne dra til Obs Bygg og se om vi fant noe interessant. Men motivasjonen for å gjøre noe med huset var heller ikke tilstede. Non-stop sex gjennom 5 dager? Vi kunne jo prøve ut loft og kjeller? Eller alle rom i huset på 3 dager? Hm.. nei. Vi endte opp med et lynkjappt kaffebesøk til et vennepar. Nok til å sjekke Facebook statusen uten å virke for fjerne. Ellers ble det en begredelig fredagskveld.
På lørdag hadde det største sjokket gått over. Abstinensen var der fremdeles. Og det skal sies at vi prøvde flere ganger å komme på nett, uansett om kabelen fysisk ikke er koblet sammen. Snakk om optimisme.. og dumskap. Men etterhvert tok Marianne frem tegnesakene sine. Hun har ikke tegnet på flere år, og tro meg, hun er dyktig. Selv laget jeg en YouTube video. Trenger ikke nettet til det, og det var ikke noe hastverk med å få den lastet opp. Dagen gikk den. Også denne dagen klarte vi å invitere oss selv til en kaffe. Et annet vennepar ble oppsøkt. En kjapp kopp kaffe og noen minutter på internett. Puh, vi overlevde. Og hadde det koselig dag.
Søndagen ble en familiedag. I bilen kikket vi på hverandre og tenkte det samme. Som en slags åpenbaring. Ok.. det er slik folk egentlig har det. Vi parkerte ved Skistua og gikk opp til Gråkallen. Med hunden på slep. Ryggsekk full av god mat, kaffe og appelsin. Og hvert vårt kamera. Vi satt der på en haug og skuet ut over Trondheim. Kaldt var det og litt regn. Men det var en artig dag. Skikkelig koselig. Og timene gikk. Vi fant ut at dette må vi gjøre oftere. Ikke var vi på nett den dagen og ikke satt vi som noen måpende idioter foran TV skjermen heller. I ettertid humret jeg litt for meg selv. Hvem faen er interessert i å ha sex opp loftet?
Så en stor takk til Canal Digital. Marianne la ut bildet som var av katten vår på Facebook til stor applaus noen dager senere, og jeg la ut sjakk videoen på YouTube. Og flere turer i skog og mark blir det.
Jeg må innrømme at jeg likte papirutgaven til Adresseavisen. Og uansett om det var plent umulig å holde den store utgaven nogenlunde i ro mens man leste (frem til tabloid-formatet kom), så visste du hvor alt var. Men vi har hund. Og når avisbudet aldri klarer å ha igjen grinden, så måtte vi si den opp. Avisa, ikke hunden. Nå er vi vant til å lese nyhetene på nett. Og vi slipper å abbonnere på alt fra VG, Dagbladet og Aftenposten. De er jo bare et klikk unna. Når du har internett.
Men når du ikke har internett tilgjengelig, så er det en selvfølgelighet at man også skal inn på alle de websidene man ikke nødvendigvis klikker på daglig, men kanskje ukentlig. Heldigvis kom jeg fra nattvakt og kunne utsette irritasjonen og kanskje angsten for et nett som ikke fungerte. Jeg meldte feilen på fredag. Så kommer lørdag og søndag som ikke er arbeidsdager. Og så kommer de obligatoriske 2 ventedagene, mandag og tirsdag. Det kom til å bli en meget lang helg. Nesten som å prøve å slutte å røyke. Man blir rastløs.
Jeg legger meg når min kone står opp. Slik er det å gå nattvakt. Jeg nevnte det i forbifarten. Nærmest hvisket det før jeg trakk dyna godt over meg. Men jeg kunne se ansiktsuttrykket hennes. Nå vet jeg hvordan hun vil se ut den dagen en virkelig krise kommer. Hun er kanskje ikke like mye på nett som meg, men hun er nok like avhengig. Når jeg står opp finner jeg fort ut at det ikke bare er internett som ikke fungerer. TV’n? Neida. Vi har jo Canal Digital der også. Bredbåndstelefonen? Den brukes ikke daglig, men akkurat nå skulle den brukes for enhver pris. Ikke sant?
Så der satt vi på en fredagskveld. Bokhyllen er stappfull med bøker, men de lest. Vi kunne dra til Obs Bygg og se om vi fant noe interessant. Men motivasjonen for å gjøre noe med huset var heller ikke tilstede. Non-stop sex gjennom 5 dager? Vi kunne jo prøve ut loft og kjeller? Eller alle rom i huset på 3 dager? Hm.. nei. Vi endte opp med et lynkjappt kaffebesøk til et vennepar. Nok til å sjekke Facebook statusen uten å virke for fjerne. Ellers ble det en begredelig fredagskveld.
På lørdag hadde det største sjokket gått over. Abstinensen var der fremdeles. Og det skal sies at vi prøvde flere ganger å komme på nett, uansett om kabelen fysisk ikke er koblet sammen. Snakk om optimisme.. og dumskap. Men etterhvert tok Marianne frem tegnesakene sine. Hun har ikke tegnet på flere år, og tro meg, hun er dyktig. Selv laget jeg en YouTube video. Trenger ikke nettet til det, og det var ikke noe hastverk med å få den lastet opp. Dagen gikk den. Også denne dagen klarte vi å invitere oss selv til en kaffe. Et annet vennepar ble oppsøkt. En kjapp kopp kaffe og noen minutter på internett. Puh, vi overlevde. Og hadde det koselig dag.
Søndagen ble en familiedag. I bilen kikket vi på hverandre og tenkte det samme. Som en slags åpenbaring. Ok.. det er slik folk egentlig har det. Vi parkerte ved Skistua og gikk opp til Gråkallen. Med hunden på slep. Ryggsekk full av god mat, kaffe og appelsin. Og hvert vårt kamera. Vi satt der på en haug og skuet ut over Trondheim. Kaldt var det og litt regn. Men det var en artig dag. Skikkelig koselig. Og timene gikk. Vi fant ut at dette må vi gjøre oftere. Ikke var vi på nett den dagen og ikke satt vi som noen måpende idioter foran TV skjermen heller. I ettertid humret jeg litt for meg selv. Hvem faen er interessert i å ha sex opp loftet?
Så en stor takk til Canal Digital. Marianne la ut bildet som var av katten vår på Facebook til stor applaus noen dager senere, og jeg la ut sjakk videoen på YouTube. Og flere turer i skog og mark blir det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)