Canal Digital og kabelbrudd x 1

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva man gjorde før internet kom. Så jeg mer på TV? Egentlig ikke. Skravlet jeg mer i telefonen? Kanskje. Leste jeg flere bøker? Nja, jeg gjorde kanskje det. Hadde jeg et liv utenfor dataverdenen? Ja, utvilsomt.

Det er utrolig hvor mye tid som går med til å surfe på internet. Hovedartiklene i Adresseavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten må leses. Det gir meg en liten indikasjon på at verden fremdeles eksisterer og forhåpentligvs går fremover. Så er det rett over på Facebook. Må jo sjekke statusen til mine venner og også de som er på vennelisten men som jeg ikke regner som venner i ordets rette forstand. Så kommer Gmail. Den er lite brukt nå som inbox’n til Facebook er i bruk. Stakkars de som ikke er på Facebook. De blir jo avglemt i enhver sammenheng. Så må man inn på YouTube. Bare for å sjekke om noen flere har vært inne på mine videoer. Ikke kjenner jeg noen av tilskuerne, men det er artig å se aktivitet. Så er det en webside for sjakk. Bare for å se om det er mitt trekk eller ikke. Og før jeg vet ordet av det, har det gått noen timer. Og det verste er at prosessen gjentar seg flere enn en gang i løpet av dagen.

Men på fredag kom jeg ikke lenger enn til Adresseavisen. Fem sekunder etter at førstesiden vises er det slutt. Jeg er på nippet til å snakke til min ruter i en heller streng tone og bruke ord jeg helst ikke bør bruke. Men jeg kikket ut gjennom vinduet først. Jeg kom fra nattvakt og de holder på å grave opp gaten. Jeg har parkert på en lekeplass i nærheten og gått hjem mellom store gravemaskiner som ser ut som stridsvogner der jeg piler frem og tilbake mellom dem for å krysse gaten. Nå når jeg kikker ut gjennom vinduet, ser jeg en enorm skuffel som røsker tak i noe på kanten av eiendommen. Jeg vet med en gang hva det er. Internetkabelen. FAEN.

Klokken hadde heldigvis passert 8 om morgenen og jeg er på telefonen til Canal Digital. Etter nesten 10 minutter i samtale med en eller annen support person som vil jeg skal nulle ut ruter og alt det der, får jeg han endelig til å se om de får kontakt med ruteren. Det gjør han ikke. Greit. Jeg skjønner. Min mistanke blir bekreftet når jeg rusler ut og ser en avkappet kabel ligge der ved siden av skuffelen. Gravemaskinsjåføren er like oppgitt. For Canal Digital har ikke sendt inn dokumentasjon på hvor kabelen ligger. De har ikke sendt inn dokumentasjon på noen verdens ting.

Jeg skrev inn en helsides klage til Canal Digital i Adresseavisen for noen år siden. Det ble fortgang i sakene og Canal Digital la ned kabel. Man skulle tro at etter alt det ”tullet” og den utgiften Canal Digital fikk for å grave ned en kabel kun for meg, fikk dem til å registrere denne ved kommunen slik at jeg ikke fikk nye problemer. Men, neida.

Kabelen ble kuttet på fredag morgen. Så har vi lørdag og søndag og deretter de to dagene Canal Digital har på seg for å rette feilen. Jeg skriver i tittelen (x1) for jeg er sikker på at dette ikke blir den eneste gangen jeg er på telefonen i løpet av de nærmeste ukene. Jeg kjenner Canal Digital for godt til det.

2 ukers sykmelding for "Jeg holder ikke ut for faen!!!!"

Den første gangen jeg ble sykmeldt her i livet var litt komisk. Jeg var ung og jobbet på Statsarkivet. Det var en midertidig jobb som alt annet i den tiden. Halve stillingen var å flytte tunge esker med kirkebøker og andre protokoller fra et sted til et annet. Det jeg husker er at jeg snakket med min makker, og nevnte at jeg skjønte ikke at folk sykmeldte seg sånn uten videre. Dette var selvsagt samtidig som jeg bøyde meg ned på feil måte for å løfte en tung eske, og vips, så smalt det i ryggen og jeg fikk min første sykmelding.

Nå har jeg sykmeldt meg i 2 uker fordi..... ja, hvem vet. Tittelen på innlegget sier vel det meste, og siste bloggpost gir en viss indikasjon, men hva kan man definere dette som? Hvilken knagg skal man henge denne sykmeldingen på?

Jeg har vært svært uheldig det siste året. Blod i spyttet, blod i avføringen, vondt i endetarmen, 2 uker med knallvondt i hoftene, som også medførte at ryggen ga etter da jeg ikke klarte helt å holde balansen når jeg hjalp en heller balanseløs eldre dame opp av sengen på jobb. Så nå går jeg rundt og har vondt i ryggen og klarer såvidt å komme meg ut av sengen om morgenen, men så blir jeg sykmeldt pågrunn av noe helt annet? Det var jo dårlig planlegging.

Jeg tror fastlegen min skjønte min fortvilelse.

Spiller det noen rolle om vi har vikarer på natt?

Dette har pinadø vært litt av en nattvaktshelg. Jeg er oppgitt. Jeg er forbannet. Jeg er faen meg så forbannet at jeg nå har innsett at jeg må bare komme meg ut av denne jobben. Jeg vil ikke være med på dette lenger. En gang i blant leser jeg i avisen at de har sporet opp en eller annen gammel sjel som har stått vakt i en aller annen konsentrasjonleir under krigen. Og bra er nå det. Men om 50 år så begynner de å spore opp alle hjelpepleierne som har arbeidet på sykehjem og omsorgsboliger. Jeg overdriver her, men det er litt for mye vi bare godtar uten å mukke.

Det komiske er at jeg har vært på ferie og skal føle meg uthvilt og sprudlene med energi nok til både det ene og andre. I teorien altså. Natt til lørdag er jeg sammen med en svenske. Han prater brukbart svensk, men har aldri vært på huset tidligere. Han er legestudent. Det skal visst kompensere for at han ikke er hjelpepleier eller sykepleier såvidt jeg skjønner. Egentlig bruker jeg å ta to av avdelingene når det er ukjente på huset, og sender hvem jeg nå går vakt med i den letteste avdelingen. Men vet du hva? Det er faen ikke mitt problem. Hvorfor skal jeg gå rundt som en annen idiot å passe på alt og alle. Og akkurat nå har jeg en bruker som er noe dårlig og trenger litt ekstra tilsyn. Så jeg har god samvittighet med å ta den lette avdelingen for meg selv. Heldigvis. For når du har en bruker som er noe dårlig, så blir det så du tar noen ekstra tilsyn utenom de fastsatte. Bare sånn likevel. Og midt mellom to tilsyn ligger brukeren på gulvet. Det er ikke alltid så vanskelig å være alene om å få dem opp på bena igjen og til sengs, men for brukeren sin del er det greit å være to. Jeg ringer min hm... kollega? Etter 10 minutter ringer han opp til meg. Det var visst ikke så lett å komme seg ut av egen avdeling. Vi har jo barnesikring for de demente. Men han kunne jo like gjerne vært i egen avdeling. For legestudent eller ei, det var ikke my hjelp å få.

Natt til søndag gjør jeg det samme. Jeg tar den letteste avdelingen. Denne natten går jeg sammen med en sykepleier. Hun har vært på huset noe mens jeg har hatt ferie, så det skal la seg gjøre. Jeg er på vei ut på verandaen for å ta meg en røyk. Jeg hører noen som roper om hjelp. Jeg stopper opp. Venter. Hørte jeg riktig? Noen minutt senere ropes det om hjelp igjen. I mellomtiden har jeg saumfart brukerne på egen post. Jeg går bort til sykepleierens avdelinger.

"Det er noen som roper om hjelp på en av disse avdelingene," sier jeg.
"Nei... jeg har ikke hørt noe," sier hun.

Så hva gjør du da? Hm.. Vel, jeg har vært på huset et tiår, og hadde det vært en hjelpepleier eller assistent så hadde jeg sagt at det var på tide å få fingern ut å sjekke rommene på avdelingene. Men kan du gjøre det samme til en sykepleier? Sånn uten videre. Det er faktisk et skille i rang. Uten å komme nærmere inn på det klarte vi sånn nogenlunde å komme til enighet.

Natt til mandag går jeg sammen med atter en ny kollega. Han ringer under rapporten og lurer på hvor vi holder til og at han kommer en ca. 45 minutter sent. Greit nok. Ikke sant? For det er jo veldig enkelt å fortelle en av de uheldige kveldsvaktene som heller ikke har vært på huset så lenge at de ikke kan gå hjem. For det skal være to nattvakter på huset. Bruker i "lett" avdeling har blitt dårligere i løpet av kvelden. Det har vi ventet på lenge. Heller ikke i natt har jeg dårlig samvittighet for å la ny kollega ta to avdelinger. Men det er ikke alltid like lett å formidle hva som skal gjøres. For man må jo faktisk gi litt ekstra informasjon om brukerne når kollegaen ikke har vært på huset tidligere. I allefall informasjon om brukere som kan komme seg ut av huset og ikke komme seg inn igjen? For det er jo ikke lenge siden noe slikt har stått i avisen?

Jeg har en episode i avdelingen min. Det høres så overfladisk ut å si det slik. Men her må jeg finne ut litt om regelverket før jeg sier mer. Kl. 03.00 om natten tar jeg kontakt med min kollega. Han har låst seg inn på stua i egen avdeling. Lyset er slått av og han sover så utrolig godt. Lagt seg for natten skjønner du. Det tar et minutt før han skjønner at jeg er den andre nattvakten. For såvidt jeg forstår så har han gått en dobbelvakt og dette er hm.. trippelvakten? Jeg er så forbannet at jeg gidder ikke spørre om hjelp. Man har jo legevakt og sykepleier bakvakt. Og i forhold til denne episoden så spilte det ingen rolle lenger.

Hvor faen er kontrollrutinene? Hadde kommunen skulle gitt svar på dette, så vet jeg svaret allerede.

"Det var en rutinesvikt". Ja, ikke sant?
"Dette skal vi se nærmere på. Slikt skal ikke skje." Hm, ja de får bare prøve seg på denne. Så skal jeg sette dem til veggs på førstesiden i avisen. For dette er ikke det verste.

Klokken ni på mandagsmorgen er jeg til legen min. Den første gangen jeg spør.. og får en to ukers sykemelding pågrunn av oppgitthet.