Spiller det noen rolle om vi har vikarer på natt?

Dette har pinadø vært litt av en nattvaktshelg. Jeg er oppgitt. Jeg er forbannet. Jeg er faen meg så forbannet at jeg nå har innsett at jeg må bare komme meg ut av denne jobben. Jeg vil ikke være med på dette lenger. En gang i blant leser jeg i avisen at de har sporet opp en eller annen gammel sjel som har stått vakt i en aller annen konsentrasjonleir under krigen. Og bra er nå det. Men om 50 år så begynner de å spore opp alle hjelpepleierne som har arbeidet på sykehjem og omsorgsboliger. Jeg overdriver her, men det er litt for mye vi bare godtar uten å mukke.

Det komiske er at jeg har vært på ferie og skal føle meg uthvilt og sprudlene med energi nok til både det ene og andre. I teorien altså. Natt til lørdag er jeg sammen med en svenske. Han prater brukbart svensk, men har aldri vært på huset tidligere. Han er legestudent. Det skal visst kompensere for at han ikke er hjelpepleier eller sykepleier såvidt jeg skjønner. Egentlig bruker jeg å ta to av avdelingene når det er ukjente på huset, og sender hvem jeg nå går vakt med i den letteste avdelingen. Men vet du hva? Det er faen ikke mitt problem. Hvorfor skal jeg gå rundt som en annen idiot å passe på alt og alle. Og akkurat nå har jeg en bruker som er noe dårlig og trenger litt ekstra tilsyn. Så jeg har god samvittighet med å ta den lette avdelingen for meg selv. Heldigvis. For når du har en bruker som er noe dårlig, så blir det så du tar noen ekstra tilsyn utenom de fastsatte. Bare sånn likevel. Og midt mellom to tilsyn ligger brukeren på gulvet. Det er ikke alltid så vanskelig å være alene om å få dem opp på bena igjen og til sengs, men for brukeren sin del er det greit å være to. Jeg ringer min hm... kollega? Etter 10 minutter ringer han opp til meg. Det var visst ikke så lett å komme seg ut av egen avdeling. Vi har jo barnesikring for de demente. Men han kunne jo like gjerne vært i egen avdeling. For legestudent eller ei, det var ikke my hjelp å få.

Natt til søndag gjør jeg det samme. Jeg tar den letteste avdelingen. Denne natten går jeg sammen med en sykepleier. Hun har vært på huset noe mens jeg har hatt ferie, så det skal la seg gjøre. Jeg er på vei ut på verandaen for å ta meg en røyk. Jeg hører noen som roper om hjelp. Jeg stopper opp. Venter. Hørte jeg riktig? Noen minutt senere ropes det om hjelp igjen. I mellomtiden har jeg saumfart brukerne på egen post. Jeg går bort til sykepleierens avdelinger.

"Det er noen som roper om hjelp på en av disse avdelingene," sier jeg.
"Nei... jeg har ikke hørt noe," sier hun.

Så hva gjør du da? Hm.. Vel, jeg har vært på huset et tiår, og hadde det vært en hjelpepleier eller assistent så hadde jeg sagt at det var på tide å få fingern ut å sjekke rommene på avdelingene. Men kan du gjøre det samme til en sykepleier? Sånn uten videre. Det er faktisk et skille i rang. Uten å komme nærmere inn på det klarte vi sånn nogenlunde å komme til enighet.

Natt til mandag går jeg sammen med atter en ny kollega. Han ringer under rapporten og lurer på hvor vi holder til og at han kommer en ca. 45 minutter sent. Greit nok. Ikke sant? For det er jo veldig enkelt å fortelle en av de uheldige kveldsvaktene som heller ikke har vært på huset så lenge at de ikke kan gå hjem. For det skal være to nattvakter på huset. Bruker i "lett" avdeling har blitt dårligere i løpet av kvelden. Det har vi ventet på lenge. Heller ikke i natt har jeg dårlig samvittighet for å la ny kollega ta to avdelinger. Men det er ikke alltid like lett å formidle hva som skal gjøres. For man må jo faktisk gi litt ekstra informasjon om brukerne når kollegaen ikke har vært på huset tidligere. I allefall informasjon om brukere som kan komme seg ut av huset og ikke komme seg inn igjen? For det er jo ikke lenge siden noe slikt har stått i avisen?

Jeg har en episode i avdelingen min. Det høres så overfladisk ut å si det slik. Men her må jeg finne ut litt om regelverket før jeg sier mer. Kl. 03.00 om natten tar jeg kontakt med min kollega. Han har låst seg inn på stua i egen avdeling. Lyset er slått av og han sover så utrolig godt. Lagt seg for natten skjønner du. Det tar et minutt før han skjønner at jeg er den andre nattvakten. For såvidt jeg forstår så har han gått en dobbelvakt og dette er hm.. trippelvakten? Jeg er så forbannet at jeg gidder ikke spørre om hjelp. Man har jo legevakt og sykepleier bakvakt. Og i forhold til denne episoden så spilte det ingen rolle lenger.

Hvor faen er kontrollrutinene? Hadde kommunen skulle gitt svar på dette, så vet jeg svaret allerede.

"Det var en rutinesvikt". Ja, ikke sant?
"Dette skal vi se nærmere på. Slikt skal ikke skje." Hm, ja de får bare prøve seg på denne. Så skal jeg sette dem til veggs på førstesiden i avisen. For dette er ikke det verste.

Klokken ni på mandagsmorgen er jeg til legen min. Den første gangen jeg spør.. og får en to ukers sykemelding pågrunn av oppgitthet.