Etter flere år med å irritere meg over at jeg ikke har briller, har jeg omsider kommet frem til at briller bør anskaffes, og det snarest. Jeg har en vag anelse om hva jeg er ute etter, men utover det, er jeg helt blank. Ikke vet jeg helt hva jeg bør spørre om og ikke kjenner jeg til noen brillemerker og hva som betegnes som bra eller dårlig og om det i det hele tatt spiller noen rolle når det kommer til briller.
Jeg går innom de fleste brillebutikker. Noen ganger finner jeg briller jeg liker. Og har de i hukommelsen. Så finner jeg andre briller på en annen butikk som jeg også synes er ok. Men å sammenligne? Hvilke passer meg best? Jeg kan kanskje finne igjen de samme merkene på noen butikker, men søren om jeg finner igjen de samme brillene.
Og betjeningen er underholdene. De har mange ganger sin bestemte oppfatning av hva som passer nettopp meg. For det meste ser det ut som om det er deres egen personlige mening. Jeg trodde kanskje at det fantes visse maler man gikk utfra, men det gjør det visst ikke. Og selvsagt er det mange som synes at nettopp de brillene eller typen brille som jeg har på meg akkurat der og da er et utmerket kjøp. Uansett, det er et mylder av briller og brillemerker og det er ikke lett å velge.
Selv ønsket jeg meg noe ala Mad Men. Jada, jeg har nettopp sett serien. Jeg er sikkert påvirket. Men det skal sies at jeg alltid har likt sekstitallet. Jeg fant omsider ett par som jeg likte. To, for å være ærlig. Litt rektangulære og med markant svart ramme. Min kone derimot, var av en litt annen oppfatning. Jeg fikk lov til å gå rundt og sjekke briller, men når jeg etter noen dager hadde sirklet meg inn til noe som kunne ende med kjøp, da var hun med. Og det er jo greit å få en ”second opinion”. For hun sier sin mening og er sikkert mer ærlig enn betjeningen. Men koner kan også ha sin agenda. De skal ikke selge brillene, men de kan påvirke kjøpet, til noe de selv liker.
Uansett. Min kone likte ikke mine Mad Men briller. Jeg var litt i tvil selv. Eller rettere sagt. Jeg ble litt i tvil. Omsider hadde vi 4 par briller. To, fra en forhandler, og to fra en annen. Men det er ikke lett å ta dem på seg og se på seg selv. Så ta på seg neste par og studere seg selv i speilet. Jeg føler liksom ikke at jeg kommer noen vei. Og det hjelper heller ikke så mye å se på seg selv i speilet hjemme heller. Men her kom min kone på en glup ide. Vi tok brillene med hjem. Deretter fotograferte hun meg med de forskjellige brillene på. Så kunne jeg i ro og mak sette meg foran pc’n og se på meg selv på en helt annen måte og vurdere hvilke briller som passet. Og det er jo ingen sak å få frem de fire bildene samtidig. Det ble ikke Mad Men briller. Min kone hadde rett. Og jeg er fornøyd med kjøpet.
Tidligere: Jeg må bare ha briller!
