Min nye arbeidskollega slutter

Ha-ha-ha-ha. Unnskyld meg. Jeg er faktisk dannet, men jeg må bare avreagere litt. Ha-ha-ha-ha. Den 25 februar sluttet min forrige arbeidskollega (sykepleier). I går tok jeg meg tid til å skrive ned en post som omhandlet opplæring av sykepleiere på natt. Og det siste jeg nevnte, var at etter en, en til to-måneders opplæringsperiode så var det ingen vits i å tro at man kunne slappe av. For det ble ikke lenge før man måtte gjennom det samme på nytt. Nå forteller min nye arbeidskollega (sykepleier) meg at hun slutter.

Før jeg begynner å rakke ned på sykepleiere og før jeg begynner og synes synd på meg selv vil jeg bare nevne noen små ting. Sykepleieren jeg går sammen med nå er en fantastisk person. Den perfekte sykepleier, omtenksom og med mye kunnskap innen faget. Hun har søkt på en 100% stilling ved et annet sykehjem og fått stillingen. Hun har utdannelse innen psykiatri og holder på å avslutte et masterstudie som hun utvilsomt kommer til å få bruk for. Samtidig får hun brukt sin psykiatriske utdannelse ved sin neste arbeidsplass. Jeg skjønner henne så altfor godt.

Jeg har full forståelse for at det er behov for sykepleiere ved sykehjem og omsorgsboliger. De har en utdannelse som det er et stort behov for. Men det er ikke det samme behovet på natt. Det kan selvsagt diskuteres, for det er sikkert de institusjoner hvor dette er høyst påkrevd. Men slik er det ikke hos oss. Vi klarer oss med hjelpepleiere. Når det først skjer noe på natt er det uansett legevakt og eventuellt ambulanse som er tingen. For å motsi meg selv noen promille skal jeg innrømme at det gjennom mine 11 år innen omsorgsyrket har vært noen episoder hvor kommunikasjonen med legevakten har vært vanskelig fordi det ikke har vært en sykepleier men en hjelpepleier som formidler at en bruker har ramlet på gulvet og bør komme til undersøkelse på sykehuset for å se at ingen skade har oppstått.

Jeg skjønner at regelverket tilsvarer at det er sykepleier på alle nattvakter. Ironisk nok, når de er syke er det aldri aktuelt å leie inn en sykepleier. Da er det helst en assistent som skal innkalles. Akkurat dette er det ingen vits i å argumentere mot. Her er det noen regler jeg ikke helt har satt meg inn i.

Så hva gjør jeg nå? Skal jeg atter en gang ta de tyngste avdelingene til de blir husvarme, gi opplæring på data, passe på at de har lest gjennom alle brukernes journaler, påse at de kan brannrutinene, vet å komme seg rundt i alle korridorene som ikke er i bruk nattestid i tilfelle brann og en drøss med andre gjøremål.

Hvor ble det av alle hjelpepleierkollegaene mine med 10 års annsienitet, som visste hver en detalje om brukerne? Og hvorfor har vi de siste årene hatt så mange sykepleiere på natt at jeg har mistet tellingen? Trist.

Min siste post, opplæring av sykepleier på natt.