MS og påske er en dårlig kombinasjon

Som pensjonister, har Marianne sine foreldre det helt supert. De har en hytte ved kysten, og her bor de nærmest fra tidlig vår til sent på høst. Kommer bare innom byen for å vaske klær og kjøpe mat. Da blir det naturlig for Marianne og meg og kjøre innover og tilbringe påskeuka på hytten. Denne gangen var det en venninne av Marianne med familie som også kom utover og besøkte oss i selve påskehelga.

Helt suverent. God mat og drikke, ut i robåt på fiske, tur i skog og mark, grilling i fjæra, leting etter påskeegg, kortspill og alt som ellers hører påsken til. Idyllisk spør du meg. Idyllisk spør du Marianne også. Kjenner du henne godt nok, så vet du at det stemmer, men da vet du også at det ikke stemmer. Forvirrende?

Hun har en lidenskap for fotografi og det tar ikke mange dagene før påskebildene er lagt ut på Facebook. Når man er flink til å ta bilder og samtidig behersker noen bildebehandlingsprogrammer, så ser det ut som vi har hatt den perfekte påske. Og det har vi også. Problemet er bare at Marianne har MS. Problemet er også at hun er som et av disse Duracell batteriene som aldri stopper opp. Det kan diskuteres opp og ned i mente, men en gang i blant så er det ikke en god kombinasjon.

Når andre folk kommer uthvilt hjem fra påskeferie, så er det motsatt for Marianne. Som hun selv sier, så er det den perfekte aneldning til å lade batteriene, men det som skjer er at batteriene er utladet etter påsken. Når folk ringer oss i uken etter, og jeg hører Marianne på telefonen, så er det ingen indikasjon som forteller den hun snakker med at hun er sliten. Og det skal store krefter til å holde fasaden hvis det kommer besøk i uken etterpå også.

Uken etter påske tilsvarer mye godt en uke i senga. I hvertfall innenfor husets fire vegger. Så utrolig synd, men slik er realitetene med MS. Selv er jeg alltid redd for at tilstanden hennes skal forverres etter slike kraftanstrengelser.