Når ble Galdhøpiggen besteget første gang?

Om noen måneder står jeg forhåpentligvis på toppen av Galdhøpiggen og skuer utover det ene fjellet etter det andre. For meg vil det være en bragd. Det er ikke så mye ineteressant som har skjedd i livet mitt som jeg kan skryte av. Men når jeg først gjør noe som jeg mener utvilsomt bør komme i min personlige historiebok, så vil dette være en av dem. Og når jeg en gang forhåpentligvis ikke kommer på sykehjem, så skal jeg få alle helsearbeiderne til å måpe i beundring for min bragd. Og bare kalle meg "han fjellklatrer'n. Du vet, han som besteg Galdhøpiggen".

For øyeblikket er det nok å gå opp noen trappetrinn og det er utenkelig å gå til butikken 500 meter unna huset. Det er langt nok til at bilen taes i bruk. Men jeg tror den instillingen bør stille avgå med døden. Jeg har vært inne på både Wikipedia og andre websider for å sanke inn opplysninger om Galdhøpiggen. Jeg har også fått med klatrefølge, men ikke til Galdhøpiggen. Der har han visst vært flere ganger. Sist med sin sønn som ikke engang er tenåring ennå. Men han har ikke vært på Glittertind. Så da bør vel begge disse topper bestiges i løpet av samme uke.

En webside dukket etterhvert frem. En side som gir innblikk i bestigningshistorien til Norges høyeste fjell. Her har man informasjon fra 1700/1800 tallet og 1900 tallet. Denne fanget min interesse. Dessverre ble den et stort irritasjonsmoment i lang tid, frem til jeg nå hentet den frem igjen, for å være sikker på at min påstand er korrekt. Men så viser det seg at jeg tok feil, og all min irritasjon som nå skulle bli til en post under kategorien "refleksjon" blir litt tafatt. For jeg trodde at man her ga en indikasjon om første gang alle disse fjelltoppene var besteget, for det mente jeg de ikke har noe grunnlag for å si noe om. Men hadde jeg lest riktig ville jeg sett at det står "første kjente bestigning" og "første kjente bestigere", og det setter alt i et annet perspektiv.

Den 14. juli 1841 ble Glittertinden besteget. (Det hadde jo vært kjempeartig hvis det klaffet med datoen for min egen bestigning). De var 2 mann. I juli 1850 ble Galdhøpiggen besteget av 3 mann. Jeg skjønner at disse fjelltoppene kanskje ikke hadde samme fasinasjon da som nå. For på den tiden var det ikke like nøyaktig informasjon om hvilke fjelltopper som var høyest i Norge. Og det var vel da som nå noe i oss som sa at vi skulle bestige det som var høyest, brattest, vanskeligst eller noe annet. Men det viser seg at geografiske oppmålinger av fjell ikke var noe nytt på 1840-50 tallet. Her er en webside som forteller om Theodor Broch, en ukjent fjellpioner. Han var en geografisk oppmåler som i 1827 besteg mange fjelltopper.

Jeg har sittet på noen fjelltopper jeg også. Ingen i nærheten av Galdhøpiggens høyde bare for å ha sagt det. Hver gang har jeg sagt til meg selv at "jøss, dette er utsikt". Så har jeg lurt på hvor mange andre mennesker har sittet akkurat der jeg satt og beundret utsikten. Kanskje har de lurt på akkurat det samme. Hvor mange andre har beundret utsikten akkurat fra denne plass.

Når ble Galdhøpiggen besteget første gang? Jeg vet ikke. I dag kan vi kjøpe oss fjelleklatrerutstyr. Vi har bil eller annen mulighet for transport for å komme oss til foten av Galdhøpiggen. Vi har ferie, med lønn, slik at det er ikke tid det skorter på. Jeg klarer ikke helt å se for meg en husmann eller leilending i la oss si Trøndelag som sier til seg selv at jeg vet ikke om Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell, men akkurat den fjelltoppen vil jeg bestige. Jeg tviler sterkt på at han i det hele tatt vet at det er en fjelltopp som heter akkurat Galdhøpiggen og hvor den befinner seg i landet. (Jeg er ikke sikker på når den fikk navnet Galdhøpiggen, men du skjønner hva jeg mener).

Men, at en eller annen person i Lom og andre tettsteder i nærheten av Galdhøpiggen har sagt at den toppen skal jeg bestige og deretter gjort det, ser jeg på som utrolig sannsynlig. Hvorfor ikke? For det første så er det et eller annet i mange av oss som absolutt vil gjøre slike ting. Kall det en oppdagelse eller personlig bragd. Og hadde det ikke vært slik, så kan det være at vi fremdeles hadde sittet her og ventet på at hjulet ble oppfunnet. Og hvis vi skal utelukke den iboende trangen i mange av oss for oppdagelse, så kan vi gjøre det så enkelt som å kalle det å tøffe seg. Jeg tviler ikke på at en eller annen husmannssønn i Lom en eller annen gang sa til seg selv og kompisene at: "I morgen blir det finvær. Skal vi se om vi klarer å komme oss på toppen av det fjellet der? Kanskje Kari Andersdatter vil se på Ole Hansen litt annerledes etterpå? Kanskje kirketjener Hans Olsen tror han kommer nærmere Gud ved å bestige fjellet?

Jeg kommer til å være stolt over å bestige Galdhøpiggen i sommer. Og jeg kommer til å tenke på alle de som har sittet der gjennom århundrene og som ser det samme som meg. Kankje klokkeren fra Lom kirke i år 1404 satt der og tenkte på om noen fra vikingtiden satt der før han, og lurte på hva han tenkte på.