En foreløpig seier til diplomatiet

Jeg forbereder meg på telefonsamtale med både Skattekontoret, Statens innkrevingssentral og Statens lånekasse. Her er det duket for kamp og jeg er forberedt. Jeg har en lei tendens til å rusle rundt i huset når jeg snakker i telefonen, men akkurat nå kan jeg kun rusle rundt på kjøkkenet. Det er den eneste plassen vi røyker. Under kjøkkenviften. Man må liksom ha den røyken i hånden når viktige telefoner skal taes. Det har bare blitt slik. Problemet er bare det at jeg går på Champix, en slags anti-røyketablett. Og har egentlig ikke så lyst på røyk. Det var jo også et dilemma. I dag blir det løst ved å ikke ta tabletten før samtalene er over. Jeg tvinger meg til å tenne røyken.

Nå eller aldri. Jeg er klar. Det kan godt være at alle vil ha penger, men faen om de skal få dem uten at jeg får sagt mitt! Men planen min rakner fra begynnelsen. Jeg treffer faktisk på saksbehandleren ved Skattekontoret med en gang. Uten engang å ha vært innom sentralbordet. Han virker både hyggelig og jordnær. "Jeg regner med at du trenger noen uker på å dokumentere utgiftene. Ta den tiden du trenger du, og så noterer jeg meg det som ble sagt." Okay? Hva skal man egentlig si til det? Vi får se hvor enige vi er når det endelige beløpet blir fastlagt.

 Det ble noen telefonsamtaler frem og tilbake mellom både Statens Innkrevingssentral og Statens lånekasse, men de var jo alle så hjelpsomme. Jeg noterer det bak øret og klassifiserer det som et unntak fra regelen. Problemet er at det spiller ingen rolle om jeg både er i arbeid og tar studier utenom. Såfremt jeg ikke søker om mer lån eller spør om betalingsutsettelse, så kommer regningen. Så å være flink gutt og betale for de semestrene du faktisk klarer å håndtere er dårlig planlegging. Jeg skal være ærlig å si det at jeg trodde ting stod litt på stedet hvil såfremt Statens Lånekasse fikk med seg at studiepoengene fremdeles sankes inn. For den informasjonen får de jo fra høyskolen.

Den foreløpige konklusjonen er at jeg søker betalinsutsettelse for august og november 2009. Dessverre er behandlingstiden 8-10 uker, som er langt over fristen til å søke om lån til vårens bachelorprosjekt og Statens innkrevingssentral. Men for å få skjemaet fra Statens lånekasse må jeg inn på websiden Minside, men den får jeg ikke tilgang til uten PIN koden som begge disse instansene forteller meg er på årets skattekort. Men det er den jo slettes ikke. For i år er det slutt på den prosedyren, (noe jeg sier meg enig i). Så da er det å sende en forespørsel fra websiden om PIN koden, og så kommer den i posten i løpet av 3 virkedager. Vente, vente, vente.

Men i dag var jeg diplomat. Jeg var høflig, snakket bokmål, og kom hverken med ironiske eller sarkastiske bemerkninger.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.