Bursdagsfeiring

I kveld var Marianne og jeg i det fjerde bursdagsselskapet i år. Fortsetter det slik kan vi jo defineres som både omgjengelige og sosiale vesener. Denne gangen var det Mariannes nevø som feiret dag. Det var koselig. Samboeren hadde laget hjemmelaget pizza og hjemmelaget is til dessert. La meg gjenta, hjemmelaget is. Det var utrolig godt. Hun hadde laget et album til han som gave, og pyntet sidene med scrapbooking. Det jeg la mest merke til er at for å ha vært sammen i knapt 3 år, så har de reist svært mye.

Det var oss og Mariannes foreldre som var på feiringen. Og det får meg til å tenke på at han har faktisk hatt 3 bursdagsselskap. Ett selskap sammen med venner og 2 for familie. Hadde det ikke vært naturlig å hatt all familie på samme dag? Nevøen hadde vel egentlig ikke tenkt å nevne noe om det første selskapet, uansett om vi alle skjønte at nær familie er en selvfølge. Det var vel samboeren som forsnakket seg. Så hva gjør man når man har nær familie som ikke er på talefot? Man har 3 feiringer. Synd at en ung mann må tenke på slike ting. Det ser ut som han tar det med fatning, men hva vet vel vi om det?

For å være 22 år har han kommet langt her i livet. En kjempeflott samboer og selveier leilighet som snart kommer til å stige i verdi da det nærliggende området er under rehabilitering. En jobb han trives i og heltidsstudent på høyskolen. Enn hvis jeg hadde tenkt i de samme baner når jeg var hans alder? Da hadde jeg kanskje ikke sittet her og angret på at jeg var altfor sløv i min ungdom.

Samtalen dreide seg etterhvert inn på aksjemarkedet som vi begge har stor interesse av. Selv gikk jeg ut av markedet i september 2007 med en grei gevinst. Men jeg sitter ikke med kapital til hverken å gå inn i markedet ei heller drømme om det i nær fremtid.