Marianne har en dårlig dag

Etter flere dager med høyt tempo, var det dagen derpå hos Marianne. Det kommer ikke som en overraskelse på meg. Om det kommer som en overraskelse på Marianne er vanskeligere å tolke. I stedet for å roe ned noen hakk ser det mange ganger ut som hun sliter seg ut på trass. Men det er en for overfladisk tolkning. Akkurat hva hun tenker eller ikke, er det ikke lett å få greie på.

I forrige uke var hun fullt engasjert i foreldrenes nye kjøkkeninnkjøp. Det måtte jo designes. Og det gjøres gjennom et innredningsprogram som ligger på IKEA's webside. Joda, Marianne er en kløpper på dette programmet. Det er ikke første gangen det er i bruk. Men så måtte hun være med foreldrene til IKEA for å finne alle delene til kjøkkenet. Av en eller annen grunn kan hun IKEA butikken som om hun er født og oppvokst der inne. Så hun er effektiv. Men foreldrene er ikke født i går og de er alt annet en hjelpesløse. Så for å si det på en litt annen måte. Hun måtte ikke bli med, men ville bli med. Og når hun bruker ca. 20 minutter på å sette sammen et kjøkkenskap uten instruksjoner og uten å sitte igjen med deler, da er det en selvfølge at hun gjør det. Ikke sant? På lørdag var vi der begge to for å hjelpe til med å montere overskapene på den ene kjøkkenveggen. Og deretter rett på bursdagsselskap. Klart det blir dagen derpå før eller senere.

Jeg satt i daybed'n med den bærbare på lårene og kikket på tv og sorterte bilder som skal inn på en webside. Når Marianne er sliten nok bruker hun å sette seg i daybed'n hun også. Men da er strikking hovedgeskjeften. Det kan gå litt tregt en gang i blant, men i dag ville det seg ikke. Hendene og strikkepinnene var ikke venner. Etter en stund ga hun opp uten å si så mye. Men hun var lei seg. Det ble ikke bedre etter å ha erstattet strikkepinner med kasseroller og stekepanne. Har man en klomsete dag, så har man en klomsete dag.