Flatskjerm, 1-0 til brukerne over min helsesone

I natt var det stille. Alle sov. Det var som om julenissen hadde vært innom med imovane og annet snacks til hele gjengen. Den perfekte anledning til å lese litt skole, men jeg ble sittende foran tv skjermen. Natten begynte med "I, Robot", en amerikansk science fiction film med Will Smith i hovedrollen. Den tilhører definitivt fremtiden. Nå er det vel kanskje et definisjonsspørsmål på hva som egentlig kjennetegner en robot. De er vel mest brukt innen industrien. Selv assosierer jeg roboter med støvsugere man kan kjøpe. De som finner ut hvor veggene befinner seg og vet hvor de har støvsuget allerede. På et av sykehusene har man snakkende Alene Gående Vogner. AVG-er som de kalles, som frakter og henter tøy, avfall og lagervare rundt til sentrene.


Etterpå så jeg Apollo 13 med Tom Hanks. Det fikk meg til å tenke på at mennesker gikk på månen i 1969. Det er over 40 år siden. Nå er Space Shuttle Endeavour i verdensrommet og monterer siste rest av Den Internasjonale Romstasjonen. Natten ble avsluttet med et program på Discovery kanalen. Hvordan de tenker å muligens bygge en stor kuppel over hele sentrum av Houston, Texas.

Jeg vet at det er gjort teknologiske fremskritt innen legevitenskapen. Det går ikke en dag uten at det er en artikkel om kreft i avisen og jeg har fått med meg at sjansen til å overleve kreft er forbedret. Jeg vet også at det er gjort studier på hvordan å forbedre den demente sin hverdag, og andre brukergrupper. Men jeg ser ingenting til det. Jeg har arbeidet innen helsevesenet i over 10 år. Det er kanskje ikke en mannsalder, men man skulle tro at noe skjedde? Til og med hjemme hos meg har teknologien gjort hverdagen annerledes.

Det som fikk meg til å reflektere over alt dette var at jeg kikker inn til brukerne i løpet av natten. Og i natt observerte jeg enda en gammel tv som har blitt skiftet ut med flatskjerm. Jeg hadde permisjon i hele 2008. Det var først da jeg kom tilbake at jeg la merke til alle flatskjermene. Jeg går og tramper rundt i de samme korridorene. Vi har de samme hjelpemidlene som for ti år siden. Vi utfører jobben vår på samme måte som for ti år siden. Den eneste forskjellen jeg kan erindre, er at for noen år siden ble veggene malt. Men jeg holder meg litt oppdatert. Sånn for egen del. Jeg vet at det finnes farger som appellerer mer til demente. Jeg vet at det finnes lys som kan monteres slik at de blir mer våkne på dagen og sover når de skal. Jeg vet at ting skjer. Men det eneste som er sikkert i løpet av de siste 10 årene, er at brukerne har erstattet de gamle tv-ene sine med flatskjermer. I hvertfall på min sone.