torsdag 18. februar 2010

Freelance journalist. Jeg?

Kanskje sommerjobben i går var litt "far fetched". Det mener min kone. Hun ga meg et lite hint om å tagge den som "utopi" eller "idiotiske påfunn". Jeg er ikke helt enig, men lar det ligge inntil videre.

Men en annen liten annonse har fanget mitt blikk. I går kom bydelsavisen. De søker etter freelancere. Det er ikke like "far fetched". Jeg har nemlig vært freelance journalist en gang i tiden. Jeg trivdes med jobben. Det var ikke mye som stod i annonsen, men kjennskap til egen bydel var en fordel. Noe for meg? Å være 45 år bør jeg være en pluss i en slik sammenheng.

Min kone sier at det vil ta tid bort fra Bachelor prosjektet mitt... og de andre fagene jeg tar. Hun har rett. Det vil også gi meg mindre fritid. Det nevnte hun ikke, men det ligger i kortene. Andre ulemper er at i nattvakt turnusen, så er det bare i min nidagers friperiode at jeg er menneske. Det er likevel noen fordeler. Det gir meg muligheten til å utvide mitt kontaktnett. Kanskje kan det være en potensiell arbeidsgiver der ute, eller noen som kjenner noen. Jeg får i hvertfall muligheten til å trykke på et tastatur. Høres kjedelig ut, men har du min jobb, så er det meste bedre.

I dag ringte jeg. Hadde en kort og hyggelig samtale med en av de ansatte. Vi ble enige om at jeg sendte en kort presentasjon av meg selv og hva jeg ønsket å skrive om. I mitt tilfelle ble det kultur, historie, portrettintervju, vei- og boligutbygging. Det skulle vel dekke de fleste temaer i en bydelsavis. Jeg sendte med mine blinkskudd fra januar måned også. De ligger forresten under kategorien "Foto". Jeg husker fra tiden som freelance journalist at jeg selv måtte ta bildene. Vet ikke om to tiår har forandret denne fremgangsmåten. Men jeg er ikke tapt bak et kamera og det bør vel telle for noe. Nevnte litt diskret at bildene har vært en liten runde gjennom Photoshop. Jada, det var sleipt. Men det var eneste mulighet til å få frem at bildebehandling er også noe jeg behersker, uansett om jeg er rene amatøren i forhold til min kone. Men jeg var vant til å være "potet" de årene jeg var i bransjen. Det behøver ikke være en ulempe.

Epost med vedlegg ble sendt. Så får vi se hva som skjer. Bare for å ha det sagt, det er ikke noe jeg ønsker å gjøre av hele mitt hjerte. Det har mye å gjøre med at innen sommeren kommer, ligger vi dessverre i et økonomisk mareritt av dimensjoner. Alt som hjelper økonomisk er av interesse. Hvis dette kan gi noen tusen kroner i fattigkassa på månedlig basis, så aner du ikke hvor mye det kan hjelpe.

Kryss fingrene. Vi får snart vite utfallet. I morgen har de et redaksjonmøte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar