Jeg er soppfri, så lenge det varer

Onsdag ringte jeg til sykehuset. Det har gått over en måned siden jeg ble forespeilet kontrolltime. Nei, de hadde ikke satt meg opp på noen kontrolltime. Man må jo unnskylde dem. Det er jo norsk helsevesen det er snakk om. Heldigvis fikk jeg time to dager senere, som er i dag. Jeg lurte litt på om jeg var heldig som hadde fått time på flekken eller om jeg skulle være litt nervøs for at de hadde glemt noe.

Legen kikket ned i halsen med speil. Trodde ikke de klarte å se så langt ned på denne måten, men hun bekreftet at de klarte å se helt ned til strupelokket. Ingen tegn til sopp. Det var jo betryggende. En stor lettelse. Men hvor kom blodet fra forleden uke? Vi ble enige om at jeg beholder de depot tablettene jeg har igjen, og kommer det noe sopp så kan jeg ta de resterende. Innkallingen jeg har fått til gastroskopi undersøkelse beholder jeg. Nå skal jeg røyke, spise sjokolade og drikke brus, men bare i dag.

DEL 2

Vi hadde en gammel jakthytta fra 70-tallet stående bak i hagen. Jeg har i flere år sagt at jeg skal fjerne den. I fjor begynte jeg. Mitt store mysterium er som følger. Satte jeg mine ben i den soppbefengte jakthytten før den 12 mars, da jeg merket at jeg slimet eller ikke? For etterhvert som tiden har gått, har jeg gitt jakthytten mer og mer av skylden for dette helvete. Etterhvert som våren kom slimet jeg mer og mer. Det kom slim opp fra halsen og inn i munnen. Til slutt ble det så mye at jeg måtte spytte det ut. Det var ingen vits i svelge det igjen. Til tider var det uutholdelig. Og så kom blodet.

Tre uker etter at jeg var til legevakten så ringte jeg Aleris. Han tok diverse blodprøver, kikket og følte på halsen men mye mer var det jo ikke han kunne gjøre. Jeg virket blek var den eneste konkrete kommentaren jeg husker. Vi ble i hvertfall enige om at jeg skulle bestille meg time til røntgen av lungene for å utelukke lungekreft. Og så skulle han bestille time til øre-nese-hals spesialisten til Aleris og om noen uker ville jeg få en grundig undersøkelse. Jeg husker jeg gikk den kilometeren fra Aleris til Røntgen Spesialisten i en bitende kulde og med tanker om lungekreft og den visse død. Noen dager senere kom det brev i posten om at lungekreft kunne utelukkes.