Den internasjonale kvinnedagen, 8 mars

Jeg er ikke flink til å kommentere i andres blogger. Jeg har forstått det slik at det er god etikette. Så her har jeg definitivt noe å lære. Men jeg leser andres blogger. I dag også. Og jeg er sjokkert over hva jeg leser i noen blogger.

"Trenger vi kvinnedagen?"
"Hvorfor ikke ha en mannedag?"
"Det har gått altfor langt."

Dette kommer fra kvinner. For å være helt ærlig, så kommer det meste fra unge kvinner. Men, ka faen! De klarer å lage en blogg med tusenvis av lesere. De laster opp bilder, setter inn linker, snakker om siste skrik inn ett eller annet og alt det der. Men den internasjonale kvinnedagen? Ke?

Jeg vokste opp hos mine besteforeldre. Min morfar var industriarbeider. Min mormor drev eget firma. Hun var yngst av 9 søsken. 5 av dem var hennes brødre. Likevel var det hun som endte opp med familiebedriften. Dette var på 1930-tallet. Før min tid. Jeg tror ikke dette var lett i en mannsdominert verden, og det står respekt av hennes kamp. Men jeg kan aldri huske at kvinnedagen var et diskusjonstema rundt middagsbordet.

Det er ikke et diskusjonstema rundt middagsbordet hos min kone og meg heller. Men hvis jeg kom hjem og sa at vi ikke trengte kvinnedagen, så er jeg sikker på at jeg ville fått meg et spark i rævva.

Man skal ikke skjære alle over samme kam. Og jeg tviler ikke på at de fleste vet hvilken betydning den internasjonale kvinnedagen har. Men at man i det hele tatt møter på slike kommentarer er for meg et tegn på at informasjon om hva denne dagen har betydd og fremdeles betyr ikke er allmennkunnskap. Kanskje tar vi litt for mye for gitt. At det er store forskjeller mellom oss i vesten og de som bor i uland vet vi. Vi bruker dem ikke som et sammenligningsgrunnlag. Men vi trenger ikke gå lenger enn til USA før vi ser at kvinnedagen fremdeles har mye for seg.

Link til den internasjonale kvinnedagen, for de som bør google litt.
Og ja, vi har faktisk en mannedag, for de som ikke visste det.