Facebook; ny venneforespørsel

En ny venneforespørsel er kommet, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke like begeistret som tidligere. Før var jeg ukritisk til hvem jeg godkjente som venn, men på ett eller annet tidspunkt så endret det seg. Jeg vet ikke når. Jeg lurte kanskje på om det var når det var eks'en sitt navn som stod der og ventet på å bli godkjent. For hvor interessert var jeg i at Marianne's eks'er stod på hennes venneliste? Men min foreløpige konklusjon var at det var ikke da. Vi har alle hatt et liv tidligere. Hvem vet hva hvem har gjort sammen med hvem på våre vennelister. Kanskje gikk det opp et lite varsku den dagen flere av min eks'es omgangskrets ble mine venner. For dette var strengt tatt hennes venner. Og jeg hadde ikke noen interesse av at de skulle være på min venneliste. Dette hadde ingenting med Marianne å gjøre. Det var fordi jeg ikke var interessert i å logge på Facebook og se alle disse statusene fra folk jeg ikke har noe felles med, ei har interesse av et virkelig vennskap.

Men så dukker det også opp venneforespørsler fra arbeidskollegaer. Du kan jo bare ikke si nei. Du møter dem på arbeid flere ganger i løpet av uken. Men nå må jeg også være kritisk til hva jeg skriver om jobb, sykdom, og hvis jeg vil ta meg en tredagers. For hvem av mine arbeidskollegaer kjenner min form for humor?

Og så har vi alle fra det gamle nabolaget. Det behøver heller ikke å være så artig. Plutselig er det noen som roter frem gamle bilder fra den og den festen. Der står du med en halvflaske øl og danser på bordet. Gudskjelov at ikke alle hadde video på mobiltelefonen sin den gang. Vips så er du tagget og vips, kan alle dine venner ser bildet. Så du sier "hei, hvordan står det til med den karen?" Du får svar tilbake. "Alt ok". Og mere kommunikasjon enn dette er det strengt tatt ikke. For når de skriver noe på statusen sin, som jeg regner med er til deres "venner" på vennelisten, så blir det ikke alltid riktig for oss "ikke venner" på vennelisten å kommentere i kommentarfeltet. Skjønner?

Dette er faktisk kompliserte greier. I hvertfall for meg som har blitt noe kritisk. Jeg er ikke paranoid ennå, men når venners venner nå kan se bildene du legger ut, såfremt man ikke har gått inn i profilen og endret dette, så er det mange der ute som vet akkurat hvordan huset mitt ser ut, inventar og you name it. Jeg er litt mer kritisk til hva jeg legger ut av bilder og det er sjeldent jeg kommenterer en helgetur før jeg er hjemme igjen.

Men en ting kan sies, for meg som er nattvakt og ikke sier mye mer enn hei og hade til dag og kveldsvaktene. Når jeg så har dem på Facebook, og kan gå inn på statusen, info og bilder, så finner man ut at det er noen utrolig interessante mennesker man har som arbeidskollegaer. Og noen ganger kan man angre seg for at man ikke gjorde mer ut av et hei enn bare et hei.