Lokalavisene før og nå

Jeg prøver å huske tilbake til min korte journalistiske karriere i lokale aviser og tv kanaler. Var vi på hugget etter en god reportasje? Drev vi med undersøkende journalistikk? Det perfekte portrett intervjuet? Samfunnskritiske artikler? Tja, jeg husker ikke. Hvis det var slik en spennende hverdag å være i dette miljøet, hvorfor sluttet jeg? Jeg husker jeg snuste på en ettårig journalistisk utdannelse som eksisterte i London. En slags masseproduksjon av journalister. Det ga deg et vitnemål. Et bevis på dine journalistiske evner. Men jeg tror ikke de store avisene var særlig interesserte.

Jeg har lest en del lokale aviser de siste ukene og dessverre må jeg meddele at det har ikke skjedd den store endringen de siste 10-20 år. Jeg synes fremdeles artiklene er i det koseligste laget. Og så må man ha med alle de små og store begivenhetene i distriktet, uansett hvor uinteressante de kanskje er. Nyetableringer er også i fokus. Det samme med organisasjoner, uansett hvor små de er. Og selvsagt barn og unge og pensjonister. Men jeg skal ikke være for kritisk. En lokalavis kommer ikke ut hver dag. Kanskje en gang i uken eller en gang i måneden. Da er det ingen vits med dagsaktuelle nyheter. Det har man de store avisene til å ta seg av. Hvis man prøvde på noe slik, ville det være stor sannsynlighet for at det var gammelt nytt når månedens avis kom ut til husstandene.

En ting har forresten forandret seg. Samspillet mellom artikler og annonsører. For det er jo annonsørene som gir inntekt. Derfor er det forventet at det skrives en artikkel om dem. Slik er det bare. Nå ser det i hvertfall ut som noen har tatt seg bryet å vinkle artikkelen bort fra produktet det annonseres for. Heldigvis er vi ikke dumme. Dette skjønner vi. Vi skjønner også at skal vi ha en lokalavis så er den lokal, med alle de fordeler og ulemper det gir. Det begynner å demre for meg hvorfor jeg ikke fortsatte i yrket.

"Hei. Jeg ringer fra distriktsavisen. Jeg skulle gjerne hatt et intervjue med ..."
"Hæææ? Jeg vil ikke annonsere."
"Nei, nei. Jeg skulle gjerne hatt et intervju med ..."
"Hæææ? Hvorfor det? Koster det penger?"

Jeg gir ikke opp hjelpepleieryrket for frilance arbeid. Det vet både du og jeg. Men jeg står rimelig fritt til å velge journalistiske tema. Du skal ikke se bort fra at det til høsten kommer mange artikler om data og databedrifter. Spesielt nyetableringer. Kommer man ikke inn på intervju på vanlig måte, så finnes det vel ikke en bedre måte å få til et møte med daglig leder. Ikke sant?

Jeg lurer forresten på om de store har det samme problemet?
"This is from the New York Times. We are wondering about the crises arising in ..."
"Hææ? Koster det penger? Hææ?"