Bleier er ikke bare for de små

Hvor lykkelig uvitende vi er om hvordan livet vil arte seg om 20-30 år. Det er jo mange av oss som da vil være pensjonister. Leve det gode livet i Spania? Men kanskje har vi blitt for gamle til den typen reise. Slag? Det kan ikke ramme meg. Det er det andre som får. Demens? Tja, de fleste husker vel dårligere med alderen. Sykehjemmet eller heldøgns omsorgbolig er ikke noe vi tenker på. Det står ikke på agendaen. Det er noe som hører fremtiden til. Og til deg der ute som er 20-25. Du kan også havne her. En aldri så liten skyteulykke på hytta i fylla eller en forbikjøring som kanskje var litt feilberegnet likevel. Velkommen til sykehjemmet til deg også. Dine nye naboer er 70-90 år.

Et sykehjem er ikke å forakte. Du har betalt skattepenger gjennom hele ditt arbeidsliv. Noe må du få igjen. Det skulle bare mangle. Sitte der på stuen med en kaffe og noen vaffler på en askjett. Snakke om alt og ingenting med de andre.

"Husker du den gang da.."
"Kjente du han.."
"Nå skal jeg fortelle deg en artig historie.."

Blir det ikke godt den dagen da du slipper å ha på deg klærne selv? Behøver ikke en gang å ta avgjørelsen om det er den blå skjorta eller den grønne genseren som skal på. "Oi, den genseren liker jeg ikke. Den klør og er for trang". Du trenger ikke tenke på hygienen heller. For personalet vasker deg i ansiktet og pusser ditt gebiss. "Oi, dæven det vannet var vaaarmt!" Alle vet jo at man ikke bør dusje hver dag. Det er ikke bra for hverken kropp eller hår. Men nå er det luksus. For her er det en gang i uka. Det er jo alles drøm. I hvertfall oss mannfolka? Bli avkledd av en søt blondine i helseuniform. Men hva hjelper det. Du er 80. "Den står da for faen meg ikke". Mat får du på kjøkkenet. Du trenger ikke engang å tenke på hvor du skal sette deg. Personalet har allerede funnet den perfekte plass til deg. Dessverre er han til høyre litt klåfingret og hun til venstre hoster og harker. "Hei du, ikke spytt på brødskiva mi".

Du trenger ikke snakke med alle disse menneskene. Personalet dirigerer deg rundt og dine naboer er ikke interessert i noen kommunikasjon. Du kan alltids sette deg på stua å se litt tv utover kvelden, men så kommer disse faens til nattvakter etterhvert og lurer på om du ikke snart skal legge deg. Eller kanskje de allerede har armen under armhulen din klar til å få deg på føttene mens de spør. Men du trenger ingen. Du har din familie. Dine barn og barnebarn har betydd så mye gjennom årene. Og din søster eller bror som bor noen fylker unna.

Det finnes unntak fra enhver regel, og gudsjelov for det, men her sitter du. Din søster eller bror har muligens glemt deg. Sjansen for å møte personen igjen blir i en begravelse. Barn? Vi flytter mer på oss nå enn før. Det er ikke bare å ta buss 33 til sykehjemmet eller kjøre 10 minutter så er man fremme. Og har du barn i byen, så begynner de også å trekke på årene. De er kanskje unge nok til å bo i Spania? Barnebarn? Er de annerledes nå enn før. Eller for å si det på en annen måte. Besøkte du noen ganger dine besteforeldre på sykehjemmet? For det var det vel far og mor som stod for.

Nå sitter du der med bilder av barnebarna. Som regel dåps eller konfirmasjonsbilder. Kanskje får du en sjanse til å vite hvordan deres liv arter seg gjennom dine egne barn. Hvis de tar turen til sykehjemmet.

Når jeg og Marianne kjører inn mot byen, kan det alltids være at vi ser en eldre person komme i jevn gange med gåstaver, eller smilende sammen med familie på tur. Jeg tar ett blikk på personen og så sier jeg til Marianne.

"Gi henne 5 år, så er det bleieskift".

For er det en ting som er sikkert? Du ender opp med bleie igjen. Og den tisser du i og gjør andre ting i. For det er ikke alltid det er noen der til å hjelpe deg til toalettet. Det er ikke sikkert du klarer å formidle det heller. Men du kan slappe helt av. Det er tvilsomt at du merker det. Så husk det neste gang du setter en bleie på ungen din eller barnebarnet ditt. Du er ikke helt bleiefri du heller. Dagen nærmer seg med stormskritt.

Det er så mange drømmer som aldri blir til virkelighet. Noen kunne blitt det, men man venter for lenge. Så skjer det som ikke skal skje, og det kan være så mye. En heldøgns omsorgsbolig eller et sykehjem venter. Ikke vent med å gjøre det du har lyst til i livet. Livet er nå. Og har du noen som er i helsevesenets omsorg, ta deg tid til å besøke dem. For deg er det en time i en hektisk hverdag. Men husk, dine pårørende har som regel en dønn kjedelig og rutinemessig hverdag. Det ene besøket ditt er gull verdt. Det er ubeskrivelig.