En grei legetime

Jeg føler meg som regel lettet etter at jeg har vært til en legekonsultasjon. Det er vel mer en illusjon enn virkelighet. For det har vært mye tautrekking gjennom årene. Men la oss bruke ordet lettet. For etter at man har pratet med legen, så har man en forklaring på alt, ikke sant? I hvertfall det meste?

Jeg skulle til legen for å fortelle at det virkelig var sopp i halsen. St. Olavs har konkludert med det. De har sett soppen. Jeg har sett soppen. De ga meg  hm.. Fluconazol Actavis  150mg for soppen. Etter litt frem og tilbake angående oppfølgingstime ved St. Olav (ingenting er lett her i helseverden), så har de nå funnet ut at det ikke er tegn til sopp lengre. Det skulle gjøre meg glad.

Det hadde vært artig hvis man var priviligert slike legetimer hvor man bare hadde gode ting å meddele? Da tror jeg legen ville blitt skeptisk. Kanskje Østmarka neste? For det ville jo vært litt utenfor mainstream. Men jeg hadde spørsmål om ny resept på imovane. Og det fikk jeg. Heldigvis. Og hvis det viser seg at jeg kan være fast på imovane, så skal jeg til høsten seriøst begynne å lete etter arbeid som ikke foregår på natt. Til glede for både meg og Marianne.

Dessverre var det en ting til. Nå som jeg var så glad for at alt var bra med halsen, så begynte jeg utrolig nok å blø igjen for en uke siden. Så min positive innstilling til legetimen var litt falmet. Men det kan være at jeg vet årsaken. Appocillin.

Apocillin er et antibiotikum. Som jeg brukte mot tannpinen. Det inneholder penicillin. Apocillin brukes ved infeksjoner forårsaket av bakterier. Eksempel på infeksjonssykdommer der preparatet benyttes er infeksjon i halsen. Penicillin dreper en rekke bakterier. Så det spørs om jeg har nullet ut virkningen av Fluconazol Actavis som jeg brukte mot soppen. Heldigvis var det 3 depot tabletter igjen, og legen på St. Olav sa at hvis jeg begynte å blø igjen, kunne jeg bruke disse. Tror ikke helt at min egen lege var like begeistret for dette, men vi kom frem til at dette var en mulig årsak til at blodet var tilbake.

Så, jeg var ikke helt lettet når jeg gikk fra legen, med resepten til imovane i lommen. Faens blod. Jeg fikk et brev tidlig i januar ifra gastroskopisk avdeling på St. Olav om at jeg ville få time innen 10 mars. Den dagen har kommet og gått uten noen informasjon. Men det er helsevesenet vi snakker om. Så jeg regner med at det er jeg som må ringe og purre på... som vanlig.

DEL 3

Mitt første møte med øre-nese-hals lege hos Aleris var surrealistisk. Jeg kom med voldsomme smerter i halsen. Jeg brukte smertestillende flere ganger om dagen. Hver gang jeg spyttet var det rødt slim som kom ut. Det var såvidt legen tok seg tid til å se inn i munnen på meg. Nå skal det sies at jeg var meget skeptisk til et instrument som skulle føres inn gjennom nesen min for deretter å komme ned i halsen min. Men, hallo i luken?

"Nei, dette ser greit ut."
"Hva behager?"
"Det er ingenting i veien med halsen din. Den ser normal ut."
"Jeg har vondt. Jeg spytter blod."
"Det er normalt."
"Normalt?"
"Det er undertrykket i munnen som kan forårsake det."

Jeg kan jo ikke dy meg helt. Det var allmennpraktiserende lege ved Aleris som skulle bestille denne timen til meg. Og du kan tenke deg hvilke tanker som gikk gjennom hodet mitt mens jeg spyttet blod. Etter 3 ukers ventetid, ringte jeg for å purre på. Tror du det var bestillt time? Tror du jeg fikk time umiddelbart, eller tror du jeg måtte vente 3 nye uker?

En ting tør jeg påstå. Jeg var ikke lettet etter å ha kommet ut fra den legetimen.